Brenne (Brennene/Brenneplassen) lå omtrent der Brenneveien 47 og 45 ligger i dag.
(Gårdsnr. 76, Bruksnr. 12 og 19)
Plassen var i middelalderen (ca. 1050 evt.–1537 evt.) en selvstendig gård.
Navnet tyder på at på det ble dyrket jord her etter at skogen var brent.
Etter svartedauden (1350) lå plassen øde. Den nevnes i 1625, da som underbruk (husmannsplass) av Vøyen.
Brenne ble utskilt som eget bruk igjen på begynnelsen av 1900-tallet.
I 1865 hadde de på Brenne 2 kyr og 3 sauer. De sådde 1/8 tønne hvete, 3/8 tønne bygg,
1 1/2 tønne havre og satte 3 tønner poteter.
I 1939 var bruket Brenne på 85 dekar (mål), hvorav 70 dekar var jordbruksareal og noe var hjemmeskog. Bonden Anton Olsen dyrket da 4 dekar hvete, 12 dekar havre, 1 dekar grønnfôr og 2 dekar poteter. I hagen var det 6 sommerepletrær og 10 bærbusker.
Det er registrert et gravfelt nær Brenne.
Brenne og Brenneplassen som ble utskilt fra Vøyen noe senere enn Brenne, ble utparsellert til boliger på 1960-tallet. Boligområdet Brennejordet ligger der de tidligere Vøyen-plassene Brenne, Brenneplassen, Grindstua, Bakken og Angerst lå.
Mer om husmannsvesenet: Se Husmannsvesenet
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek
Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Brenne (Brennene/Brenneplassen)
